Turbeskrivelse
Nona er Grytøyas høyeste fjell, og nærmeste 1000-meter fra Harstad sentrum. Dette er en turklassiker sommerstid, men lar seg også kjøre på vinteren. Nyt utsikten på toppen, for her ser du langt.
Sommer:
Ta ferga fra Stornes over til Bjørnerå på Grytøya. Fra fergeleiet er det ca 3 km kjøring til Vadskinn (ta til venstre), her parkerer man bilen og starter turen til toppen. I starten følger man en skogsvei som starter et stykke etter man har passert selve bukten (ca 100 meter før en knapp høyresving). Skogsveien ender ved et jorde, herfra går det en fin sti som et stykke opp i skogen krysser elva og deretter går langs høyresiden (øst) av elva opp mot Vadskinnsdalsvannet. Opp hit er stien godt merket og lett å følge, men videre er det mye steinur og lett å miste sporet. Det kan se fristende ut å følge sørøstryggen til topps, men denne anbefales KUN hvis man ønsker mange partier med luftig friklatring (ja, vi har feilnavigert der :) ). Stien opp bukter seg mot venstre (nordvest) et stykke over vannet, og man skal krysse eggen mellom Nona og Lille Nona. Fra vannet ser man ikke umiddelbart hvor man skal gå, men etterhvert som man beveger seg oppover så er veien selvforklarende.
Biten opp fra vannet og til topps går dels i steinur og dels i grus. Det er ikke noe problem å gå her, men marsjfarten går noe ned her. Vel over ryggen er følger man tråkket til høyeste punkt på Grytøya. Utsikten er upåklagelig fra toppen, man ser bl.a. Spanstind, Stetind, Skittendalstind, Strandtind, Sætertind m.m. Turen anbefales, men på grunn av litt dårlig sti de siste 2-300 høydemetrene så tar turen noe lengre tid enn det normalt tar for en 1000m-topp. Denne toppen kan være veldig spennende vinterstid, men dette har vi ikke prøvd så langt, stegjern og isøks bør da ligge i sekken.
Vinter:
Fra Harstad kjører man nordover Riksvei 867 til fergekaia på Stornes, og tar ferga over til Bjørnrå. Fra
fergeleiet på Bjørnerå tar man av til venstre, og kjører gjennom tunellen til Dale. Ta av opp mot
Sommerfjøsene (Dale), og følg grusveien over bekken til større parkeringsplass. Turen starter innover
skogsveien (rute ikke inntegnet på kartet). Etter noen kilometer tar man av fra veien, krysser myr og elv, og
traverserer seg oppover skogen mot det vestre av Nonskarvannene. Herfra går man sørøstover opp mot det
største vannet, som krysses i sin helhet på langs. Nå begynner den mer utfordrende delen av turen, og opp
under de første bergene må man regne med at resten av turen må gjøres til fots. Ved hardt underlag bør man
herfra vurdere øks og stegjern, og uansett bør man gjøre en skredvurdering før man fortsetter. Det kan være
lurt å følge en av ryggene oppover. Vi valgte å følge den største av ryggene i sør, den som går til høyre for
renna som vider seg ut oppunder toppunktet. Denne har sitt bratteste parti rundt de første bergene, for så å
avta noe i bratthet den siste halvdelen mot toppen. Før toppen møter man på et nytt større bergparti, og her
må man bare gjøre en vurdering i forhold til veivalg. Vi valgte her en høyredreid variant over bergpartiet.
Etter dette er siste stykket til toppen greit.
Alt etter ferdighetsnivå og føreforhold så er det flere nedfartsmuligheter. Den mest åpenbare er nok
hovedrenna ned fra toppen (den vi gikk til høyre for på oppturen). Vi kjørte denne renna, og hadde en
fantastisk tur nedover fjellsiden. Etter vannene venter det så en meget bra skogskjøring, før det bare er å
hive seg på stavene og opprettholde farten tilbake til bilen. |
Utvalgt bilde)
